Ny Netflix-dokumentar «Cheer»
«Selvfølgelig ligger den egentlige verdien, som i ethvert dokumentarprosjekt om et idrettslag, i hvor godt «Cheer» vever sammen dette felles målet og mindre portretter av individene som får det til å skje.»
Som barn var jeg på flere cheerleadingkonkurranser med pappa, så ivrig på cheerleadingfilmer og gikk til og med så langt som å kle meg ut som cheerleader tre halloweenfeiringer på rad. Likevel kom jeg aldri faktisk ut på konkurransegulvet, eller på cheerleadinglaget heller, for den saks skyld. Den nye Netflix-dokumentaren «Cheer» oppsummerte tydelig hvorfor det var slik for meg!
Dokumentaren avliver umiddelbart stereotypien om den «dumme blondinen» og følger det 14-dobbelte nasjonale mesterlaget Navarro College. Filmingen begynner med en intens rutine, klipp av laget som gråter og har smerter, men likevel fortsetter, noe som fremhever hvor fysisk krevende sporten er. Fremvisningen av atletiske ferdigheter blandet med sirkuskunster som noen bare kan drømme om; dokumentaren inspirerer til en helt ny æra med triks og vendinger. To minutter og 15 sekunder på å gjennomføre livets rutine virker plutselig langt mer utfordrende enn det høres ut som. Med subtile påminnelser gjennom serien som teller ned til «Daytona-sesongen» - den nasjonale konkurransen - ser vi laget trene hardere og hardere. Med 40 lagmedlemmer, der bare halvparten får plass på den endelige matten, er ingen redde for å presse seg selv. Med 3 hjernerystelser, blemmer og en blodig nese allerede i første episode fremhever serien virkelig den fysiske belastningen denne sporten medfører.
Sporten har ikke bare hjulpet disse tenåringene fysisk, men også følelsesmessig. Mange av dem forteller at sporten har reddet livet deres. I den lille byen Corsicana i Texas kommer mange fra vanskelige bakgrunner, og Monica Aldama, som er en konkurranseorientert trener, fungerer som et forbilde for dem. Hun er en av få kvinnelige trenere på toppen av cheerleadingmiljøet, med et årvåkent blikk og en sterk sans for klasse. Hun understreker at: «vi gjør det om og om igjen til det er riktig, og så gjør vi det om og om igjen til vi ikke kan gjøre det feil».
Dokumentaren avsluttes med båndet et cheerleadinglag har, fra tilliten til å bli grepet etter et hopp til den brede aksepten av hverandre som mennesker; «hvis kjemien i laget ikke er der, og tilliten og båndet mangler, er det da ting faller fra hverandre». Dokumentaren balanserer perfekt både lagånden og de individuelle utfordringene tenåringer møter når de har viet årevis til en konkurranse som varer litt over 2 minutter.
Dokumentaren er tilgjengelig for strømming på Netflix nå, og jeg anbefaler den på det sterkeste både for cheerleadere og andre, spesielt for alle som elsker en god serie å binge!
Romy jan. 2020©
