Bring It On: En ynkelig fremstilling eller en cheerleading-seier?
Jeg skal ikke lyve, som barn syntes jeg at disse kanskje var de beste filmene som noen gang var laget. Hva mer kunne en tolvåring ønske seg enn pene tenåringer i flotte antrekk som utfører utrolige rutiner og konkurrerer ikke bare om trofeer, men også om hjerteknusere som spiller kjærlighetsinteresser? Nå som jeg er blitt voksen, begynner jeg imidlertid å stille spørsmål ved om disse filmene faktisk fremstilte cheerleading slik sporten bør fremstilles.
Etter omfattende research (å se alle de fem filmene på nytt med en veldig stor bolle popcorn) kom jeg frem til at ikke alle filmene la like stor vekt på cheerleading-elementet. Én ting som er verdt å merke seg etter hvert som filmene skred frem, er at det ble mindre og mindre stoff i hvert antrekk. Dette var imidlertid ikke tilfellet da jeg faktisk så cheerleadingkonkurranser i virkeligheten. Kjærlighetsinteressene ble også stadig mer stereotypiske, noe jeg personlig ikke likte.
Vi begynner med den virkelige klassikeren: Bring It On fra 2001, med vår hovedperson Torrance Shipman, spilt av Kirsten Dunst. Dessverre fikk filmen bare 6/10 på IMDb, men den har en spesiell plass i hjertet mitt som cheerleadingfilm. Dette var den første cheerleadingfilmen jeg noen gang så, og ikke bare byr den på en svært attraktiv kjærlighetsinteresse, den fikk meg også til å ville bli cheerleader! Jeg innså kanskje ønsket litt for sent, men for meg er denne filmen fortsatt en fin måte å tilbringe en ettermiddag på! Jeg er enig i artiklene Robert Koehler skrev i Variety, der han fremhevet at dette var en av de første filmene som «lykkes med å vise den fysiske drivkraften og kravene i cheerleading». Filmen finner en balanse mellom en allamerikansk romantisk komedie og en tydelig fremstilling av sporten.
Noen tanker og spørsmål dukket opp mens jeg så den andre filmen vår, Bring It On Again - må alle cheerleadere være blonde? Jeg forstår også at sporten er fysisk krevende, men må den være så brutal? Filmen begynner med at Whittier Smith drømmer om sitt mulige nederlag, noe som ender med at en dommer roper «din idiot» rett opp i ansiktet hennes - ikke akkurat konstruktiv kritikk for det 21. århundret.... Cheerleadingkapteinen får igjen beskjed om å «vri henne som silly putty», noe som henspiller på hensynsløsheten i det beryktede Dance Moms, som jeg heller ikke tror gjenspeiler moderne cheerleading. Jeg setter imidlertid pris på at hovedpersonen vår ikke er den velkjente «kvistkjerringa» fra de fire andre filmene. Det antydes også merkelig nok gjennom hele filmen at alle mannlige cheerleadere må være homofile til en viss grad, da en av fotballspillerne hevder at han må banke opp cheerleadinggutten i et subtilt homofobisk stikk. Jeg har kommet frem til at dette muligens er min minst favoritt av Bring It On-filmene, rett og slett fordi den er skrekkelig kontroversiell og smertefullt lite troverdig som fremstilling av cheerleading.
Etter hvert som vi går videre til de tre siste Bring It On-filmene, innser jeg at de begynner å gli over i hverandre. Jeg vil også påpeke at det faktisk finnes seks Bring It On-filmer, men personlig er ikke Bring It On Worldwide #cheersmack fra 2017 i samme klasse som resten av disse tidløse klassikerne. Jeg tror filmen fra 2007, Bring It On: In It to Win It, er min nest favoritt i serien, ettersom den er den mest teknisk fokuserte av filmene. Konkurransen som vises i filmen, er muligens blant de mer presise fremstillingene. Mer problematisk er det imidlertid at de vanlige stereotypiene fortsatt er til stede - den «ghetto»-aktige afroamerikanske jenta, den dumme blonde jenta og den feminine mannlige cheerleaderen. Selv om disse merkelappene senere i filmen blir motbevist, ville seerne vært bedre tjent med å se noe som ikke tyr til stereotypier i utgangspunktet.
Dette lærte jeg av alle de fem filmene, kort oppsummert:
- Cheerleading er vanskelig.... Mye vanskeligere enn tolvåringen meg trodde.
- Kjærlighetsinteresser er en viktig del av romantiske tenåringskomedier.
- Tilsynelatende er de fleste cheerleadere blonde (noe som faktisk ikke stemmer).
- Alle elsker en cheerleadingfilm. Disse filmene var ikoniske for mange små jenter (og gutter) som nå driver profesjonelt med cheerleading, noe som er tydelig ettersom de ofte refereres til i den nye Netflix-dokumentaren Cheer.
Og til slutt: Forholdet innad i cheerleadinglaget ditt er viktigere enn noe annet - fra å stole på at de tar imot deg til å løfte deg opp når du faller.
Romy ©2020
